Historien til OSU startet for 20 år siden, da NSB Eiendom satt med store arealer i Bjørvika. Året før hadde Oslo bystyre klubbet gjennom fjordbyvedtaket, som blant annet inkluderte planer om å omskape Bjørvika. Den gang besto området av havnevirksomhet, kontainere og Bispelokket – populært omtalt som trafikkmaskinen. Dette var ikke stedet du så lett kunne se for deg et yrende folkeliv og kontorene til noen av Norges største bedrifter.

– Den forandringen Bjørvika har vært gjennom er så formidabel at det nesten er vanskelig å forestille seg det. Det har blitt et av Norges største byutviklingsprosjekter gjennom tidene, og har forandret Oslo for alltid, sier styreformann Per Mortensen i OSU, som også er konsernsjef i Linstow.

Fra trafikkmaskin til atrium og høybygg

Eiendomsselskapet Linstow ble kontaktet av NSB Eiendom i 2000, for å bidra med å utvikle tomtene i Bjørvika. I begynnelsen av 2001 registrerte de to partene Oslo S Utvikling som et eget selskap, som skulle styre det enorme prosjektet. I 2002 var de i gang med sitt første bygg.

– Det mange nok ikke vet er at det første prosjektet til OSU var Oslo Atrium, ved siden av Thon Hotel Opera, forteller Mortensen.

I 2004 kom Entra med som en partner i OSU, og i dag eies selskapet av Entra ASA, Linstow AS og Bane NOR Eiendom AS. På den tiden begynte også fjerningen av Bispelokket og arbeidet med å legge E18 i en senketunell under Bjørvika.

– Det var utrolig ambisiøst, noe som har preget hele utbyggingen fra start til der vi er i dag. Da Operaen åpnet i 2008 ble fokuset på Bjørvika enda sterkere, og mye av tvilen om hvorvidt dette var et område å regne med ble fjernet, sier Mortensen.

Kritisert og ikonisert landemerke

Diskusjonen rundt Barcode er en historie i seg selv, som Mortensen mener endte svært lykkelig.

– Det var en del innvendinger og kritikk i begynnelsen. For mange ble nok dette litt vel moderne, og for ulikt det som allerede var bygget i Oslo. I dag er det akkurat disse elementene det mange ser på som det beste ved Barcode. Hvem kan forestille seg et Oslo uten Barcode nå? Det har jo blitt ett av landemerkene i byen, sammen med Holmenkollbakken, Operaen og Rådhuset. Jeg tror heller ikke Barcode kunne ligget noen andre steder enn akkurat her, sier Mortensen.

Etablerte byens nye finanssentrum

Men å selge inn dette området til Norges største og mest fremoverlente bedrifter på slutten av 2000-tallet var ikke bare lett.

– Å få inn leietakere var en utfordring. De som eventuelt skulle flytte hit, måtte klare å se at det var et område som skulle forandre seg veldig over tid. Da vi lyktes med å få inn PwC som en stor leietaker i det første bygget, falt veldig mye på plass. Det føltes også som en stor seier da vi fikk DNB til å flytte fra Aker Brygge ned til Barcode, sier styreformannen.

Utfordret av historien og markedskreftene

Det har ikke manglet på utfordringer i Bjørvika. Ikke bare skulle bedrifter og boligkjøpere klare å forestille seg en bydel som ikke fantes. OSU måtte også takle vanskelige grunnforhold, noe som krevde ingeniørkunst på høyt nivå. I tillegg har arkeologer fått boltre seg i områdets rike og lange historie, og funnet kaikanter, objekter og skip. Dette kostet både tid og penger, men var nødvendig for å få gjennomført prosjektet. Markedet har også gått opp og ned gjennom alle årene og skapt elementer av usikkerhet underveis.

– Samtidig har vi hatt så stor tro på dette prosjektet, at vi aldri har vært redd for at noe skulle gå galt. Utviklingen av Bjørvika er så ambisiøs, så stor og så gjennomført at vi har vært trygge på at det skulle lande godt. Jeg er utrolig stolt av hva vi har fått til så langt, og gleder meg til å foresette arbeidet, sier Mortensen.

Barn født og oppvokst i nye Bjørvika

OSU har vært ledet av fire forskjellige sjefer gjennom denne tiden. Paul Lødøen var på plass i 2005, etter at OSU først hadde blitt styrt av Linstow. Han la blant annet grunnlaget for det store arbeidet med Barcode. Fra 2014 til 2019 ble selskapet ledet av Rolf Thorsen, som satt i gang det omfattende arbeidet på andre siden av Dronning Eufemias gate, mellom Barcode og fjorden. Det første boligprosjektet Eufemias Hage la listen for klimavennlig utbygging av Bjørvika, da det ble Norges første Breeam-sertifiserte boliger. Thorsen ble etterfulgt av Synnøve Lyssand Sandberg frem til høsten 2021. Nå ledes OSU av tidligere Boligdirektør i OSU, Lars Holm, som opplever en utrolig interesse for boligene i Clemenskvartalet og Vannkunsten Syd, som har innflytting først fra 2023.

– Det er fascinerende å tenke på at det allerede er beboere som er født her og aldri har bodd noe annet sted enn i Bjørvika. Vi har førstegangskjøpere og barn som allerede ser på Bjørvika som noe nært og kjent, og ikke som noe nytt og ukjent, sier Holm.

Bjørvika styrket av meningsbrytninger

OSU har stått for den største delen utbyggingen av Bjørvika, hvis man ser bort fra kulturbygg som Deichmann og Munch.

– Når ett selskapet utvikler et så stort område, er det alltid en fare for at alt som bygges blir veldig likt. Det har vi jobbet målrettet for å unngå. Vi har derfor samarbeidet med en rekke ulike arkitekter, for å få til en variert bydel, med forskjellige arkitektoniske uttrykk som spiller godt sammen. Vi har hele tiden prioritert høy kvalitet, høye miljøkrav og satset på å legge til rette for livet mellom byggene. Vi har også lyttet til innspillene vi har fått fra de som har ment noe om planene våre. Noe har vi juster, andre ting har vi beholdt. At det fortsatte er ulike meninger om Bjørvika, det kan jeg leve godt med, sier han.

Stolte av å bygge Bjørvikas identitet

Når hele Bjørvika står ferdig vil rundt 10 000 mennesker bo i området ved fjorden, fordelt på 5000 boliger. 20 000 mennesker kommer til å jobbe i Bjørvika, cirka halvparten i Barcode. Totalt vil det bli rundt 150 ulike lokaler som huser handel, servering og kultur. 40 prosent av Bjørvika blir bygg, 20 prosent gater og fortau og 40 prosent blir parker, plasser og havnepromenade.

– Det er et enormt prosjekt, med store ringvirkninger. Det er derfor helt avgjørende at alle parter klarer å jobbe godt sammen for å realisere de store ambisjonene vi har. Dette skal bli Norges mest attraktive sted å bo, jobbe og besøke. Når vi ser hvordan Bjørvika har gått fra et ikke-sted til å få sin egen identitet, er det lov for alle som har vært involvert å være stolte, sier Holm.

– Fortsatt det mest spennende foran oss!

Området er allerede i stor grad blitt tatt i bruk. Undersøkelser viser at ni av ti Oslobeboere besøkte Bjørvika i 2021. Flere handler og spiser her, og folk sitter igjen med et stadig bedre inntrykk.

– Oppfatningen har gått fra «byggeplass» til «ny bydel», og vi ser at de besøkende har begynt å gjøre Bjørvika til sitt eget. De kommer ikke bare for å se, men for å oppleve, sier OSU-sjefen.

Selv om mye av Bjørvika nå står ferdig, er OSU og Lars Holm langt fra ferdige med Bjørvika.

– Clemenskvartalet har begynt å reise seg på byggeplassen, og snart starter byggingen av Vannkunsten Syd. Det har vært 20 utrolige år for OSU. Det er fortsatt mye som gjenstår, og vi gleder oss til fortsettelsen!